Yana Kehrlein

I 2009 stod ingeniørkunsten i fokus for Rom for kunst. Dette årets høstprosjekt viste for første gang i Norge arbeider av den franske billedkunstneren Yana Kehrlein. Hans billedserie Constellar Cities nærmet seg tematikken med en storslagen utfordring av perspektivet.

I Montreal And Its Stars på fasaden av Oslo S og Buenos Aires And Its Stars på Flytogfasaden åpnet kunstneren fotografiets billedflate og inviterte oss inn i et større rom. Hvert bilde bestod opprinnelig av to fotografier lastet ned fra internett; ett av byen sett fra rommet, og ett av stjernehimmelen over samme by. Dermed så man i bildets todimensjonale flate opp mot himmelen og ned mot jorden på en og samme tid. Som betrakter kunne du la blikket flyte rundt i dette gigantiske rommet. Eller sveve over alt sammen og se det hele som rene mønstre av lys som vokser og sprer seg utover.

Prosjektet sprang ut av kunstnerens interesse for urbane strukturer og fremkalt byenes organiske kvalitet. Når man betraktet formene som vokste frem i Constellar Cities dukker dyr, insekter og andre monstrøse vesener opp og nye urbane fortellinger skapes. Allikevel forble disse fortellingene rotfestet i sosiale, historiske og økonomiske realiteter og forestillinger knyttet til den enkelte by. Kehrleins lek med betrakterens perspektiv er gjennomgående i Constellar Cities. Hvor vi rettet blikket og måten vi så på ville alltid være strukturert, og Kehrlein forsøkte å åpne opp for spørsmål omkring dette.

Bull.Miletic

I forbindelse med dette årets høstprosjekt, Constellar cities av Yana Kehrlein, presenterte kunstnerduoen BullMiletic to videoer. Arbeidene knyttet seg både an til Kehrlein’s tematikk omkring byens urbane fortellinger og ingeniørkunsten – et fokus for Rom for kunst sin satsning i 2009.

Videoen Par Hasard (2009, 13 min.) utforsker Eiffeltårnets symbolske forhold til sin luftige fysiske konstruksjon. Sekvenser skifter mellom et opplyst tårn i nattemørket og klipp som følger reisen opp mot toppen av tårnet på dagtid. To setninger danner videoens åpningssekvens; “Nei, fortiden er fantastisk”, “Nei, fremtiden er fantastisk!”. Denne forhandlingen mellom motsetninger i tekst og redigering skaper en tvetydighet i filmen. En stemning som understrekes i lydsporets skift mellom hallusinerende atmosfærisk lydlandskap og lange perioder med stillhet. Formalt er videoen beslektet med 60-tallets amerikanske pop kunst og fransk avant-garde film.

I Übergang (2004. 5 min.), der to projeksjoner vises side ved side, dannes en animert frise over Berlins fasader. Videoene er filmet gjennom vinduet på reise gjennom byen med offentlig transport (S-Bahn og U-Bahn). Åpninger mellom bygninger, reklame plakater og lignenede er redigert vekk for å danne et inntrykk av en evig lang Berlin-mur, akkompagnert av ambient lyd fra toget.

Utstillingen er produsert av Kulturbyrået Mesén