Sandra Norrbin

I kunstprosjektet Rotvälta rives et stort furutre opp med roten og plasseres opp ned foran fasaden på Oslo S. Gjennom denne dramatiske handlingen blir treet et symbol på vår egen og verdens sårbarhet i dag. 

Når et tre faller er det sterke krefter i bevegelse. Et gammelt tre som har levd en generasjon og kanskje mer, kan stryke med når stormene er sterke, falle i bakken og dra med seg røtter og jord. Det brutale fallet blir begynnelsen på noe nytt; insekter og sopp bosetter seg i den falne stammen, og nedbrytningen gir næring til skogbunnen. Både oppreist og liggende er treet et slags mikrokosmos. Bare tenk på alle de generasjoner av maur som har krabbet rundt på stammen!

Nyere forskning viser at trær faktisk kommuniserer med hverandre. De husker hendelser og handler empatisk overfor andre trær, ikke bare av sin egen art. Det har vist seg at harmoniske lydbølger påvirker deres vekst, og de avgir elektriske impulser som kan sammenlignes med menneskelige nervesignaler. Vi har hatt et nært forhold til trær og skog gjennom hele vår historie, både som diktere og tømmerhoggere. Hva ville vi vært uten dem?

Verket Rotvälta trosser tilsynelatende tyngdekraften. Furuen, som i over hundre år har skuet utover Solemskogen, er røsket opp med vold og fraktet som en fallen kjempe på en urban begravelsesferd fra skogen til Oslo S, der den er festet med hodet og kronen ned og røttene oppover. Det er sånn det kan føles! Akkurat som trærne trenger vi å ha kontakt med bakken, være jordet. Uten tyngdekraften fungerer ikke kroppen, blant annet svekkes musklene og balansen blir forstyrret. Er vi ikke psykisk jordet mister vi balansen og kollapser. Noen ganger er det allikevel nødvendig med en storm som forstyrrer fundamentet slik at vi kan komme oss videre.

Sandra Norrbin jobber i sine installasjoner og tegninger med kontraster som kontroll/kollaps, oppbygging/nedbryting, det åpne/det lukkede. Hun er kjent for sitt monumentale formspråk og for å bruke lett gjenkjennelige materialer i uventede skalaer og omgivelser. Hun presser materialet til den ytterste grensen, enten det er 900 kvadratmeter med isolasjonsmateriale, eller en oppblåsbar redningsbåt som skal fylle et helt galleri, eller en gammel furu som skal plasseres opp ned foran fasaden av Norges største jernbanestasjon.

- Märit Aronsson

Sandra Norrbin (f.1976 i Vadstena, Sverige) bor og jobber i Oslo. Hun er utdannet ved blant annet Gerlesborgsskolan i Stockholm og Kunstakademiet i Trondheim og har hatt soloutstillinger på blant annet Krognoshuset (Lund), SOFT galleri (Oslo), Lautom Contemporary (Oslo) og Galleri Verkligheten (Umeå). Hun har også deltatt på en rekke gruppeutstillinger og har laget flere prosjekter i det offentlige rom, blant annet i Tøyenparken (Oslo), TEMPO Skien, Porsmyra Barnehage og Sverresborg skole, begge i Trondheim.

Kulturbyrået Mesen ved Vibeke Christensen er kurator og produsent for prosjektet Rotvälta av Sandra Norrbin.

Takk til Seksjonssjef Nordmarka Knut Johansson Bymiljøetaten Oslo, Oslo brann og redningsetat, Unicon Betong, VIMEK Sveisemekaniske, statiker Anders Lund i Høyer Finseth, Tom Gulbrandsen, Lars Sandved Dalen i NIBIO, Ts Maskinutleie og Sebastian Sanders.